kommunal gravferd
Når det ikke finnes pårørende, eller de ikke ønsker eller kan ta på seg ansvaret for gravferden, plikter kommunen iht. den såkalte gravferdsloven å ta på seg arrangementet. Gravferden kalles da ofte en kommunal gravferd eller gravferd uten ansvarlig pårørende. Oftest vil en slik seremoni være en bisettelse.
Det kan være mange grunner til at det blir kommunalt gravferd. En avdød kan ha levd et ensomt liv – av ulike årsaker – og har kanskje verken pårørende eller nettverk når man dør. Enkelte kan ha overlevd alle andre eller flyttet fra en helt annen kant av landet eller fra utlandet. Det skjer også at avdøde har pårørende, men at disse ikke ønsker å ha noe med gravferden å gjøre, eller av ulike årsaker ikke klarer å ta seg av arrangementet.
Gjertrudvennene spør aldri om årsakene eller forhistorien. For oss er enhver person like verdifull.
De fleste kommunale gravferdene skjer i de største byene, ikke minst i Oslo. Her blir det hvert år arrangert rundt 100 kommunale arrangerte gravferder. De enkelte kommuner håndterer slike seremonier på ulike måter.
En kommunal gravferd er i stor grad akkurat som en vanlig seremoni, men forskjellen er ofte at det kommer få – eller av og til ingen – for å følge. En slik gravferd er derfor ikke på noen måte en annenklasses seremoni. Vi opplever at de aller fleste prester/forrettere, gravferdsbyråer og gravferdsetater gjør sitt beste for å lage et verdig og godt arrangement. Seremonien kan av og til være noe kortere enn vanlig.
I Oslo er det Gravferdsetaten (GFE) i kommunen som tar seg av de kommunale gravferdene. GFE samarbeider med ett byrå for noen år av gangen, som på vegne av etaten tar seg av det meste vedrørende planlegging, transport og selve seremonien. Byrået koordinerer med kapell/forretter, lager minnehefte, og sørger for bårebukett og annet til selve seremonien.